Sjette session

Hovedpersonene

Handlingen

Etter en litt for kjapp planlegging på Dame Mariettas rom, ble Mercedes sendt av gårde for å vekke en høyst motvillig og lite begeistret Herr Pablo. Han gikk etter litt utpressing med på å møte Rosita, Dame Marietta og Mercedes oppe ved låven.

Derfra lusket de fire brave eventyrere oppover mot Ringen, via en nær- grøft- opplevelse ute på et jorde. Etter en tids lusking og balansering langs kanten av tjernet uten å se livstegn, presterte Rosita og Dame Marietta å ramle ut i tjernet. Herr Pablo og Mercedes hadde store problemer med å holde seg alvorlige da det viste seg at tjernet var hele 10 centimeter dypt der. Etter hylene å dømme, skulle man tro de ble overfalt av ville dyr!

Denne forsmedelige hendelsen førte til at Dame Marietta insisterte på å dra hjem igjen. En ting er å luske ute nattetid på eventyr og sånt. Det er noe helt annet å bli skitten og våt! Etter litt frem og tilbake og et bittelite temperamentsutbrudd fra Damen, fulgte Pablo damene hjem mens Mercedes skulle fortsette å utforske området rundt Ringen. Heldigvis for henne kom Pablo joggende tilbake etter å ha avlevert damene, og klarte å finne Mercedes i mørket. Sammen fortsatte de letingen i området, og etter lang tids kravling rundt i mørket i en lite samarbeidsvillig skog, fant de en skjult brygge og den prammen. Siden de var kommet så langt, skulle det bare mangle at de ikke tok seg en liten tur med prammen. Mercedes viste seg som en heller udugelig pramstaker, mens Pablo var både sterk og retningssikker.

Før de visste ordet av det, befant de seg ute på tjernet, i måneskinn, midtveis mellom skogkanten og holmen med lysthuset. Og der på holmen var det folk, gitt. De kunne høre messing og synging der ute, og det var slettes ikke slik som i kirken... Gode råd var nå en smule dyre, og en kort diskusjon senere begynte Pablo forsiktig å stake prammen medstrøms slik at de kunne komme seg rundt holmen og ned til elveutløpet. Man følte seg nemlig noget utsatt med stille vann, måneskinn og det hele. God plan, bortsett fra at han av en eller annen grunn fant det for godt å seile prammen på grunn på holmen. Den holmen der de minst åtte kappekledde, messende personene drev med sine uhumske, hemmelige og ikke minst FORBUDTE hekserier!

Siden Pablo er sterk og flink, greide han å stake dem av grunn igjen og de to snikende ulltepper kom seg i land. Planen derfra var at Mercedes skulle stikke ned til Kirken for å skrifte, slik at man fikk varslet om de vemmelige kjetteriene. Det var nemlig ikke så mye annet de kunne gjøre enn å overlate dette til myndighetene. Problemet med å gå dit begge to og fortelle alt, var åpenbart; en våt, skitten lavadelsmann som hadde lusket ute i mørket sammen med en like skitten og våt kammerpike... Kredibilitetsproblemene var påtagelige.

Mercedes pilte ned til kirken der den unge, stammende, svært så uskyldige kapellan Triztan hadde nattevakt. Hun så jo ut som hun hadde blitt overfalt, så å få skrifte var ikke noe problem. Hun spilte den naive, skremte, skamfulle piken til tjue i stil og fikk fortalt om de kultne kultistene i Ringen. Et par små friheter med Sannheten tok hun seg riktignok ("Jeg var ute på en måneskinnstur med en ung adelsmann, og så fant vi en pram, og så foreslo han å ro en tur i måneskinnet for det var så vakkert på tjernet..."), men Hånden tilga henne dette etter en natt i bønn. Det var tross alt i det godes tjeneste.

I løpet av skriftemålet kom det for en dag at den godeste Triztan var noget mer enn det han utga seg for. Først glemte han å stamme, og etter hvert kom det mer og mer autoritet lysende gjennom. Senere på natten kom han marsjerende gjennom kirken med en gjeng Tempelriddere på slep, inkludert Stormesteren for Den Hvite Hånds Orden, samt biskopen. Og han hadde uniform.... Tempelridderuniform. Og den var fiiiiiiin! Triztan ledet hele entouragen, så det var tydelig at han var på minst like høyt strå som biskopen. Mercedes, med sin fetisj for menn i uniform, var solgt. Glemt var den kjekke vakten Marco oppe hos Grev Sevilla. Nå var det kun den mystiske, kjekke, vakre, autoritære, stilige og ekstremt blankpussede Triztan som eksisterte.

Ved soloppgang var bønnen endelig over, og Mercedes kunne løpe hjem for å ta seg av sin Frue. Pablo på sin side hadde hengt rundt Ringen litt til, konstatert at det var nifse menn med sverd som undersøkte prammen, og bestemte seg for å fordufte. Kan ikke la sånt dill komme i veien for morgendages viktige turnering!

I dagens mulm...
Like etter at Dame Marietta våknet, kom Mercedes inn døren, og ble straks ’forhørt’ om nattens påfølgende hendelser etter at de to unge frøknene gjorde retrett. Rosita hadde allerede forsvunnet til markedet, på jakt etter en ny kjole til finalen i lanseturneringen. Bodene var ikke åpnet enda, så Rosita kom snart tilbake og spiste frokost sammen med Dame Marietta, før hun gikk tilbake for å gjøre et nytt forsøk.

Mens de to frøknene spiste frokost på Dame Mariettas rom, ble Herr Pablo i matteltet invitert til å spise med Herr Castro Sevilla og søstrene hans. Etter litt prat om turneringene, kom Herr Castro fram til saken. Han ønsket å spørre om Rosita kunne ledsage søstrene hans på turneringene, og lurte på om Herr Pablo kunne formidle det. Herr Pablo gikk straks etter frokosten for å finne Rosita, og fant henne til slutt med nyinnkjøpt kjole på markedet, og selvfølgelig ble hun overlykkelig over Herr Castros invitasjon. Mercedes ble sendt oppover til grevskapet for å avtale når de unge damene skulle møtes. Der traff hun den ikke lenger fullt så kjekke (i hvert fall ikke i forhold til Triztan) vakten Marco. Marco kunne fortelle om Dame Mirandas ”gode råd” til sin yngre bror, og Herr Castros iherdige innsamling av kløver til kløverte (bra for potensen, må vite). Rosita fikk låne Dame Mariettas vifte og et lite kurs i viftebruk, før hun og Herr Pablo gikk oppover til grevskapet.

Mens Rosita og Herr Pablo gikk i følge med Dame Emancita og Dame Miranda til finalene, ble Mercedes sendt ut på nok en løpetur til stokkekampfinalen med kappen til Herr Haya og en invitasjon til ridetur. Der rakk hun også å få med seg den skandaløse finalen i stokkekampen, der den kvinnelige rådgiveren til Hertugen av Gibraltar vant. Like etter lunsj, møttes Dame Marietta og Herr Haya utenfor borgporten, og bega seg ut på ridetur. Inne i en skog kom de til en liten lysning, hvor hestene fikk hvile, og Dame Marietta og Herr Haya satte seg i gresset og konverserte (uhm… flørtet?). Til slutt tok Herr Haya mot til seg, og spurte om Damen hadde følge til ballet. Dame Marietta kunne overlykkelig svare at hun ikke ville gå med noen andre enn ham, om han ba henne. Hun forklarte om den uønskede situasjonen med Grev Narva, og Herr Haya foreslo at hun kunne prøve å snakke med Hertuginnen av Murcia om råd. Så kysset han hånden hennes, og lot være å slippe hånden etterpå. Siden red de sakte tilbake. Dame Marietta fikk fortalt Herr Haya om de velsignede kappenålene. Herr Haya kunne på sin side fortelle at han muligens ville ri på hjemreisen i stedet for å ta båt, og dessuten invitert Damen på ridetur på hviledagen.

Mens Dame Marietta atter en gang var på ridetur med unge Baron Haya, følge Mercedes en brå trang til å bli litt religiøs av seg, så hun gikk i kirken. Der var det ingen Triztan å se, dessverre. Mercedes hadde nå fått det for seg at det var Rett og Viktig(Tm) å få fortalt sin helt litt mer om disse kjetteriene i Ringen. Men hun følte egentlig ikke for å lete ham opp og si det rett ut... Så etter litt tenking, skrev hun en lapp hvor hun antydet at en viss Baron Moron kunne tenkes å vite et og annet om kokkelimonken... Akkurat i det lappen var ferdigskrevet, dukket Triztan opp - nå godt innbakt i sitt uskyldige, stammende og naive alter ego. Mercedes satte opp bambiblikk og smurte tjukt på med faux fromhet, og fikk klapp på hodet i belønning. ("Åh! Han TOK på meg! Skal aldri vaske håret igjen!!!") Men så var det dette med lappen da... Mercedes anslo Triztan til å være minst like flink og slu som henne selv, så hun ruslet rolig ut og la lappen innimellom noen stearinlys ved utgangen. Vel vitende at han holdt et øye med henne. Dessverre feilberegnet hun ham litt. Der hun gladelig ville lest lappen, sendte han den etter henne med en korgutt. ULEST! Fordi det ikke sto navn på den. Argh! (Der har du tjenertankegangen; "Selvsagt leser jeg brevet, kammertjeneren er en /del/ av privatlivets fred! Ikke noen man skal fredes mot. Hvordan skulle det gått dersom jeg ikke vet alt om Sjefen min?!" Men Triztan er en from og veloppdragen herremann, så han hadde altså ikke lest lappen.)

Mercedes hadde intet annet valg enn å dra opp til (den nå stengte) kirken med en ny lapp, litt mer klar tale denne gangen, og Triztans navn utenpå. Etter å i to sekunder ha vurdert å bryte seg inn, valgte hun klokelig nok å stikke brevlappen inn under døra, dundre på og løpe som f...

Sammen med Herr Castros søstre, så Herr Pablo og Rosita Grev Narva vinne en tvilsom seier i sverdturneringen mot Xavier. Så eskorterte Herr Pablo damene til tribunen før lanseturneringen før han selv måtte forberede seg. Herr Castro kom inn på arenaen, og fikk endelig se Rosita på tribunen. Både han og Herr Pablo gikk videre på første runde. Idet den ene grupperingen red mot hverandre, skar tre av rytterne mot en av deltagerne, angivelig en falsk adelsmann, og spiddet ham. Stormester Bonanza tok av seg hjelmen og erklærte ham en kjetter og at liket skulle brennes.

Herr Castro sloss videre mot en eldre baron. Etter å ha slått ham av hesten, gikk Herr Castro selv av, og hjalp den eldre Herren. De to neste rundene tapte både Herr Pablo og Herr Castro, og gikk ut av turneringen. Ved premieutdelingen, klaget Stormester Bonanza på den unge kavaleren som hadde funnet. Den ungen Herren svarer, og en heftig diskusjon ender med at Stormesteren slår ham. Kavaleren vendte seg til Hertugen og sa at han ikke ønsket å duellere uten hans tillatelse. Hertugen ga begge Herrene en formaning om å holde fred. Så ble premieringen fullført, og den unge kavaleren på 4. plass ble adlet av Hertugen og gjort til Baron Alfonso av Gades.

Etter turneringen kom Her Castro bort til Rosita og Herr Pablo, og de slo følge opp til stallene. Herr Castro var meget forlegen, og samtalen gikk tregt, til tross for Rositas iherdige forsøk på å komplimentere hans turneringsferdigheter. Ved krysset opp til stallen møtte de Dame Marietta og Herr Haya. Herr Pablo forlot dem for å levere rustningen, og Dame Marietta og Herr Haya skyndte seg å dra opp til stallene da tjenerne til Castro kom for å ta hestene til Herr Castro og Herr Pablo. Herr Castro inviterte Rosita til å følge med ham til middag, og de gikk opp til grevskapet. Allerede før middagen var servert, satt Rosita på fanget til Herr Castro, og ble kysset av sin elskede helt.

Små hendelser verdt å notere seg(?)

Dame Emancita Sevilla sitter sammen med Rosita på lanseturneringen: "De sier at det er en som skal drepes under lanseturneringen. Håper de ikke treffer hesten hans."

GM Håkon går fra ridescenen med Dame Marietta og Herr Haya til Mercedes som sitter i kirken og skriver en lapp til Triztan: "Og du sitter der og skrever..."

Herr Castro og Rosita konverserer, og Rosita roser Herr Castro for turneringsevnene hans: "Jeg skulle gjerne hatt en gave, men jeg har ikke noe annet å gi enn litt av meg selv"

Herr Castros tjener kommer med middagen, og finner den unge herren med kurtisanen i på fanget i en het omfavnelse. "Beklager, jeg visste ikke at Herren allerede hadde noe å spise på"

Referatet i word-format